Der har vel egentlig ikke vært så mye å skrive hjem om, etter at vi måtte forlate bobilen og syklene i Frankrike. Det ble en liten nedtur! Og da mener jeg ikke bare nedover på kartet, fra Frankrike til Spania.
----------------------------------------------
Dagene her på Costa Blanca består stort sett av strandliv. Men i tillegg følger vi et fikentre som vi har i hagen, og det er litt gøy:
Jeg elsker fiken! En god Roquefort med ferske fiken er som en eksplosjon i munnen! Vi håper at treet skal få modne fikener før vi reiser, men vi begynner så smått å innse at der er større sjanse for å få fikener på "Mercadona".
Jeg har begynt å filme treet, og tenker at jeg kanskje kan selge filmen til NRK2 for å tjene litt ekstra penger til verksted-regningen:
"Fikentre, minutt for minutt!"
Det hadde vært noe!
----------------------------------------
Når jeg egentlig kunne brukt tiden på å sitte og kjede meg, sitter jeg heller og tenker, drømmer og planlegger. Jeg planlegger foreksempel å lage mosaikk på deler av grunnmuren hjemme, med symboler på kjærlighet og fred og sånn. Jeg vil bruke rullestein fra strendene i Spania, og skjell fra strendene i Frankrike. Blant annet. Masse gode minner, limt fast på muren med Tek7 som et godt gammeldags fotoalbum.... Ah!
Men disse drømmene blir fort parkerte!
Jeg kan bare glemme å ta med en bag med rullestein hjem. Bilen er tung nok som den er, dessuten har de rullestein på Plantasjen!
Vi krangler om mange ting Tore og jeg. Spesielt nå når forventningene ikke har blitt innfridd de siste ukene, kan stemningen bli smått amper innimellom. Men akkurat denne diskusjonen tar jeg ikke videre. Jeg velger kampene med omhu, selvom det ikke akkurat blir fotoalbum av rullestein fra Plantasjen.
Skjellene fra Frankrike får bli med da.
--------------------------------------------------
Vi skulle reise på lavbudsjett, med fricamp som hovedsyssel. Budsjettet sprakk første gang i Dynekilen når vi måtte ha nytt kulelager.
Og siden vi til nå ikke har hatt kontroll på hva regningen ville komme på i Perpignan, så har vi bare gått utifra at vi har en budsjettsprekk på linje med alle kommunale, fylkeskommunale og statlige bygge- og veiprosjekter hjemme i Norge.
Jeg mottar gjerne innspill på hvor de tar pengene fra, når prosjektet "skulle koste bare 2 milliarder, men så ble det dessverre 5"?
Uansett så er det sånn at når vi nå har hatt denne budsjettsprekken, så har vi måttet vi bruke så lite som mulig inntil vi har "kontroll" igjen. Den kontrollen har vi prøvd å få tilbake ved å gå på stranden, med medbragt niste. Da bruker vi ihvertfall ikke mer penger enn nødvendig!
Vi ønsker å tilpasse oss miljø og kultur der vi er, og etter å ha studert spanjolene i noen år har vi begynt å ta med salat på stranden. Det ser ut til å være populært. Salatblader, litt kylling og parmesan, og noen hjemmelagde krutonger. Litt pepper, flaksalt og en god olivenolje..... Og så, til slutt, for å gjøre det enkelt; en Cæsardressing fra Masymas. Man trenger ikke mer!
Tore kjøper konsekvent heller ikke merkeklær. Han elsker alt som er billig, og når Øystein i "Team Backstad" går på markeder og kjøper helt unødvendige ting bare fordi det er billig, sitter Tore og humrer og kjenner seg veldig igjen. "Han er heeelt lik meg!" ler han. Nå er han super-happy fordi han, etter å ha gått i flipp-flopps uten såle i flere uker, endelig har funnet nye, til den nette sum av 4 Euro. Litt i overkant kanskje, men de er "virkelig gode" (les: bedre enn de uten såle), og sannsynligvis verdt pengene! Jeg er sikker på at jeg nå skal høre om den fantastiske kvaliteten på disse skoene til langt ut på sommeren i 2026.
De blikkene og reprimandene jeg får hvis jeg kommer i skade for å handle noe på Temu, gjelder ikke lenger! "Temu er skadelig for miljøet! Det er sannsynligvis preget av barnearbeid og mennesker som ikke får lønn for jobben de gjør 14-18 timer i døgnet, 7 dager i uken!"
Og det er helt riktig! Det er grusomt! Men når flipp-floppene koster 4 Euro, så kommer de kanskje fra det samme systemet?
Når det er sagt, så husker jeg godt boken "No Logo" fra 90-tallet, hvor Nike og Tommy Hilfiger kom ut som verstingene på disse områdene. Hennes & Mauritz har også vært i søkelyset.
Vi har dessverre (nesten) ingen garantier!
----------------------------------------
Et vanlig feriebudsjett er kanskje lagt opp til at man skal (foreksempel) være to uker, eller fem, på et bestemt sted.
De gangene vi har reist til Spania med de rammene, så har der vært masse å finne på her! Noe av det kan jeg kanskje dele etterhvert når humøret tar seg opp igjen, og det er det faktisk i ferd med å gjøre(!), men det kommer jeg tilbake til!
Nå har vi ikke hatt muligheten til å utforske så mye, siden alt koster penger.
Men vi kan uansett ikke klage på temperaturen!
Og det var jo egentlig dette vi jaktet på?!
Sommer!!
Når jeg nå lager meg en iskaffe om morgenen og tar den med på stranden, så tar det bare litt mer enn en time før jeg har en helt vanlig kaffe latte! Eller Café con leche, som det heter her.
Vi har de siste dagene hatt opp mot 36 grader, og da føles det veldig avkjølende å gå ut i sjøen som "bare" har 27.
Igjen; rart hva man kan venne seg til!
---------------------------------------
For et par dager siden prøvde jeg å lage en "locos en ruta"- konto på Instagram!
Jeg er i utgangspunktet litt nervøs hver gang jeg skal gjøre noe nytt, eller noe jeg har glemt ut at jeg har gjort før, på internettet. Og når jeg nå prøvde meg på dette fikk jeg bekreftet at frykten ikke er irrasjonell.
I det jeg trykket på opprett-konto-knappen, fikk jeg melding fra Meta om at kontoen var suspendert på grunn av upassende innhold. Og dersom jeg ikke sender inn klage på avgjørelsen innen 180 dager blir kontoen slettet. Jeg var ikke engang klar over at den hadde fått noe innhold? Og ikke vet jeg hva innholdet består av, for jeg kommer jo ikke inn på kontoen?! Den er sperret!
Jeg tror det er sånne ting som gjør at mange får ME, og jeg opplevde å være i faresonen selv et øyeblikk.
Det blir ingen Instagram-konto for "locos en ruta" denne uken ihvertfall, men siden min datter, Ronja Emelí, kommer og møter oss om en ukes tid, så er der håp i hengende snøre!!
----------------------------------------
Jeg sa at jeg ville komme tilbake til hvorfor humøret begynner å bli bedre:
Vi har hatt dialog med verkstedet, og fått vite hvordan regningen ser ut. Tore har en tendens til å krisemaksimere, og i de fleste tilfellene himler jeg litt med øynene og sukker uhørlig.
Denne gang setter jeg pris på den egenskapen! Regningen er på ca halvparten av det Tore forutså, og det betyr at vi kan stresse ned, og begynne å puste med magen igjen. Kanskje vi til og med kan unne oss et godt måltid en dag, uten å måtte ta oppvasken selv?
Sannsynligvis kan vi kjøre til Frankrike og hente bobilen, syklene, urtehagen og kanskje etpar flasker Cremant d'Alsace, i slutten av denne uken.
Det skal bli en fornøyelse!
-----------------------------------------
Det er noen ting jeg har tenkt på i denne sammenheng:
Når vi skulle kjøpe bobil, mente Tore at vi måtte ha Fiat. Dette forklarte han med at det er lett å få deler til den i hele Europa, og at han kan fikse mye selv.
Så er det allikevel sånn at det er én ting med tilgang til deler, men en helt annen ting er tilgang på verksted hvis man IKKE kan gjøre det selv. Tore river seg i det håret han ikke har over at han ikke forutså tidsperspektivet i dette. Vi kunne ha leid en bil, kjørt rundt i Sør-Frankrike og kjøpt deler og utstyr, stått på parkeringsplassen utenfor en 5 stjerners restaurant som etterhvert hadde hatt åpent, tatt ut girkasse og ryddet under panseret, og det hadde kanskje tatt noen dager.....
For vår del er dette etterpåklokskap, men det er verdt å tenke over for andre bobilere:
Skjer det noe, så tar det tid! Mye tid! Og det er ikke alle som har anledning til å rømme til et hus i Spania, og gå på stranden og spise Cæsarsalat i tre uker mens man venter.....
---------------------------------------
Uansett;
Jeg er de siste par-tre ukene blitt ekstra glad i et sitat fra psykolog og NLP-guru, Richard Bandler:
"One day you'll look back at this problem and smile... so why wait?"
Håper dere kommer dere på hjul igjen snart! ❤️ Sjøl venter vi på takst etter å ha krasja bobilen for tre uker siden... etter 14 nesten skadefrie, lange (2-3 måneders) Europaturer... Nesten så vi har mista identiteten vår...Men de småtinga vi HAR opplevd, har blitt til gode historier! 😅 Som tauing ut av leire, vann på dieseltanken, og full stopp i Tyskland, med påfølgende parkering i trafikkert gate mens vi måtte dra hjem i leiebil...og vente en måned på å få bilen hjem... Hold ut! Og god tur videre, når den tid kommer! ❤️
SvarSlettUff, det hørtes ut som dere har hatt mer enn oss, men fordelt på 14 år så må man kanskje forvente NOE 😅 Leiebil hjem høres heller ikke billig ut 😳 Tusen takk for lykkeønskninger! Vi tar sjansen og kjører videre til Spania, så får vi se hvordan det går 😅. Lykke til videre til dere også 🥰
Slett